Hva er klarværsturbulens?
Det er turbulens uten noe å se: ingen skyer, ikke uvær, ingenting på værradaren i nesen. Det er nettopp derfor den må varsles i stedet for å unngås med øynene – og derfor er det denne typen som kommer uten forvarsel.
Klarværsturbulens ligger der vinden endrer fart raskest – som regel i kanten av jetstrømmen.
Hvor klarværsturbulens kommer fra
Luft oppfører seg som en væske, og væsker river seg opp når to deler av dem glir forbi hverandre i ulik fart. Høyt oppe i atmosfæren finnes en elv av vind som gjør akkurat det – jetstrømmen, et bånd av luft som beveger seg i to hundre knop eller mer, med mye langsommere luft på hver side. Grensen mellom dem er ingen ren linje. Den rives opp i virvler, og et fly som flyr gjennom virvlene, får noen humper.
Meteorologer kaller den underliggende størrelsen vindskjær: hvor brått vinden endrer fart eller retning over en kort avstand. Der vindskjæret er sterkt og lufta ikke er stabil nok til å motstå å bli rørt om, bryter jevn strømning sammen til turbulens. Det er ingen skyer med i bildet fordi det ikke er noen fuktighet med. Den er tørr, klar og helt usynlig.
Det er denne typen som havner i nyhetene, fordi det er den som kommer mens setebeltelyset er av. Humpene du kan se komme – det grå tårnet av et tordenvær, den urolige lufta over en fjellkjede – er de en besetning kan styre rundt. Klarværsturbulens må man vite om på forhånd, ellers vet man ikke om den i det hele tatt.
De tre stedene urolig luft som regel oppstår
Bare den første av disse er klarværsturbulens i streng forstand, men alle tre er det et varsel må ta hensyn til langs en rute.
Kantene av jetstrømmen
Den klassiske kilden, og den som gir humper midt på langdistanseflyvninger over både hav og kontinenter. Sterkest om vinteren, når jetstrømmen er raskere og ligger lenger sør, og verst der den bøyer skarpt rundt et lavtrykkstrau.
Fjellbølger
Vind som treffer en fjellkjede, presses oppover og svinger så opp og ned på lesiden, som vann over en stein i en bekk. Bølgene når marsjhøyde og kan strekke seg hundrevis av kilometer forbi den siste toppen, og derfor har humper over Rocky Mountains, Alpene og Andesfjellene et rykte.
Konveksjon nær uvær
Et tordenvær skyter varm, fuktig luft opp gjennom marsjhøydene, og lufta rundt må ta veien et sted. Den urolige lufta sprer seg godt utenfor den synlige skyen, og derfor holder besetninger seg minst tjue nautiske mil unna en byge i stedet for å snike seg langs kanten av den.
Hvorfor værradaren ikke ser den
Radaren i nesen på et passasjerfly virker ved å sende energi som reflekteres av vann. Regndråper, hagl og våt snø gir alle et ekko, og derfor dukker en uværsbyge opp som en tydelig klatt besetningen kan styre rundt, og derfor er tordenvær, med all sin dramatikk, den håndterbare typen vær.
Klarværsturbulens inneholder ikke vann. Det er ingenting strålen kan reflekteres av, så radaren viser en tom skjerm gjennom luft som kommer til å riste kabinen. Ingenting om bord kan oppdage den på forhånd, og da gjenstår to praktiske forsvar: et varsel beregnet på bakken før avgang, og meldinger sendt over radio fra besetningene som fløy gjennom den samme lufta tjue minutter før.
FlyBud bruker begge. Varselet kommer fra globale værmodeller lest av langs ruten din i din høyde, og det justeres opp der pilotmeldinger sier at den faktiske lufta var mer urolig enn modellen ventet.
Hva klarværsturbulens gjør og ikke gjør
- ✓Den er ubehagelig, ikke farlig for flyets struktur. Ingen store moderne passasjerfly har gått tapt på grunn av noen form for turbulens, og sertifiseringslastene ligger langt over det atmosfæren kan skape.
- ✓Den skader folk som ikke har beltet på, og nesten ingen som har det. Det er hele risikoen, og det er grunnen til at besetningen ber deg ha beltet løst festet når du sitter.
- ✓Den er sesongavhengig. Jetstrømmen er raskere om vinteren, så kryssinger av Nord-Atlanteren og Nord-Stillehavet er jevnt over mer humpete mellom november og mars.
- ✓Den ser ut til å bli vanligere. Studier av vindskjær i jetstrømmen over Nord-Atlanteren viser en målbar økning de siste tiårene, i tråd med at en varmere atmosfære skjerper temperaturforskjellene som driver jetstrømmen.
- ✓Den kan varsles timer i forveien, og derfor planlegger flyselskapenes operasjonssentre ruter og høyder rundt den, og derfor kan denne siden gi deg et antall minutter før du går om bord.
Spørsmål om klarværsturbulens
Kan piloter se klarværsturbulens komme?
Ikke med øynene og ikke på radaren. De vet om den fra varselet de fikk før avgang, fra meldinger formidlet av flygelederne, og fra andre besetninger foran dem på samme rute. Derfor blir et uventet parti meldt etter at det har startet, ikke før.
Hvor langt frem kan den varsles?
Nyttig, rundt tre dager. De globale værmodellene som ligger bak, publiseres flere ganger i døgnet, og treffsikkerheten for turbulens faller raskt etter 72 timer, og derfor stopper varslingsverktøyet på denne siden der i stedet for å late som det vet noe om neste uke.
I hvilken høyde oppstår klarværsturbulens?
For det meste mellom 25 000 og 40 000 fot – det samme beltet passasjerfly flyr i, fordi det er der jetstrømmen holder til. Et varsel som ser bort fra høyden, er ikke til mye hjelp: lufta i 33 000 fot kan være urolig mens 37 000 er rolig.
Er det klarværsturbulens som får flyet til å falle?
Fallet er mindre enn det føles. Flyet beveger seg gjennom luft som synker, og høyden du faktisk mister i en hump, er som regel fra noen få fot til noen titalls fot. Magen melder det som mye mer fordi den reagerer på endringen i akselerasjon, ikke på avstanden.
Kan besetningen fly rundt den?
Noen ganger. Hvis varselet legger urolig luft i én høyde, er det vanlige svaret å be om en annen, og derfor kan en rolig flytur innebære en trinnvis stigning du aldri la merke til. Å fly rundt den sideveis koster drivstoff og er bare verdt det for et stort område.
Se hvor den ligger på ruten din.
To flyplasser og en dato. Varslingsverktøyet på denne siden leser de samme modellene langs flyruten din og forteller deg hvor den klare lufta blir urolig.